VEILEDERTUR

På årets veiledertur, skulle vi få prøvd oss som veiledere for en gruppe B1 og B2 studenter. Det ble 3 dager på Kaupangerholten med fokus på leirliv, bål, matlaging og basis friluftsliv. Vi fikk virkelig kjent på hvordan det var å ha ansvaret for en gruppe, og hvordan vi var nødt til å håndtere ulike situasjoner som oppsto underveis. Videre vil jeg fortsette å skrive litt om ulike lederstiler, i og med at dette er noe vi reflekterte mye over i ettertid.

For å bli en effektiv leder, er det viktig å kunne benytte seg av flere lederstiler og ikke binde seg til kun en måte å lede på. Dette er viktig for å kunne tilpasse seg ulike situasjoner som oppstår og omgivelsene rundt. Ulike lederstiler kan være autokratisk, demokratisk eller abdikratisk:

Foto: Privat

En Autokratisk leder er gjerne en fortellende eller selgende leder. Det vil si at man som leder tar avgjørelsen og enten ber gruppen gjøre som man har sagt, eller man prøver å overbevise gruppen om avgjørelsen sin (Priest & Gass, 2005). Man velger gjerne en abdikratisk lederstil hvis risikoen er høy eller det oppstår situasjoner innad i gruppen som gjør at lederen må ta fullstendig kontroll og bestemme hva som skal skje. I disse situasjonene får elevene beskjed om hva de skal gjøre, heller enn at de på egen hånd på tenke seg frem til den beste løsningen selv. Derfor er ikke denne lederstilen det som gir størst rom for læring hos elevene, men en helt nødvendig lederrolle å ta om sitasjonene eller omgivelsene skulle kreve det. Det som gjerne kjennetegner en autokratisk lederstil er at man som leder har en autoritær tilnærming.

En demokratisk leder er som ordet tilsier, mer demokratiske i sine handlinger. De legger gjerne frem forslag til avgjørelse og inviterer gruppen til diskusjon, eller ber gruppen se på problemet og ber om forslag til en løsning. Denne lederstilen åpner opp for mer ansvar og deltakelse hos gruppen, og gir i større grad rom for læring. Likevel er det ofte at man velger en demokratisk lederstil om forholdene og omgivelsene tilsier at lederen ikke kan slippe helt tak i tøylene hos gruppen. Det kan være både farer i naturen eller forhold innad i gruppen som gjør at lederen beholder deler av ansvaret og kontrollen selv. Kjennetegnet ved en demoraktisk lederstil er at lederen deler ansvaret med gruppa og løser problemer sammen med dem (Priest & Gass, 2005). 

Til slutt har vi en abdikratisk leder. Det er en lederstil som kan virke noe tilbaketrekkende, uten å "abdisere", altså gi fra seg ansvaret (Priest & Gass, 2005). En leder kan legge fram et problem, og be gruppen ta hele avgjørelsen. Om forholdene tilsier det kan det også være at lederen lar gruppen se problemet selv og dermed finne en løsning av seg selv. Denne lederstilen gir stort rom for læring, i og med at elevene får større rom til å prøve og feile. Men det krever at risikoen er lav og omgivelsene tillater det, slik at det ikke går utover sikkerheten. Kjennetegnet ved en abdikratisk lederstil er gjerne en "leaving to do"-tilnærming (Priest & Gass, 2005), hvor man overlater avgjørelser til gruppa.

Det er viktig å huske på at man som leder og veileder i friluftsliv ikke velger én lederstil og gror fast i den rollen, men at man kan involvere alle tre lederstilene for å bli en effektiv veileder. På veilederturen fikk vi hvertfall kjenne på hvor utfordrende det til tider kan være å velge riktig lederstil til riktig situasjon, og at vi mellom oss veiledere også kan ha ulikt syn på hvilke lederstiler vi foretrakk i ulike settinger. 

Foto: Privat

Foto: Privat

Litteratur: 

Priest S. & Gass A. M. (2005) Effective leadership in adventure programming. Utgivelsessted: Champaign