KYSTFRILUFTSLIV

Denne uken har vi vært helt ytterst, utenfor sognefjorden, forbi Solund og ut på Litle Færøy. Der bor Roar Moe, en mann med hjerte for tradisjonelt kystfriluftsliv, som har viet sitt liv til å bevare vår historiske kystkultur. Vi hadde to dager med kajakkurs og to dager sammen med Roar hvor vi rodde 6-rings robåt, gikk på grottevandring, lærte forskjellige knuter og la ut fiskegarn. Under vil jeg derfor gå nærmere inn på hva vi fikk i garnet.

Rød og grønn rognkjeks. Foto: privat

Rognkjeks er svært karakteristisk og kan sjelden forveksles med andre fiskearter. Hunnen er grønn i farge mens Hannen er rød. Rognkjeksen er rund og klumpete, og har en sugekopp som sitter på buken. Den bruker de til å suge seg fast til bergene. I mange land (f.eks Japan) blir Rognkjeks sett på som en delikatesse, mens i Norge har Rognkjeks alltid blitt sett på som en ufisk. Likevel er den ettertraktet for rognen sin, og blir fisket i Norge for å eksportere rognen til Danmark, hvor de lager Limfjordkaviar. I Norge brukes derimot fisken som en rensefisk for å bekjempe lus, og er derfor spesielt viktig i forbindelse med oppdrett av laks.

"Munnen" til kråkebollen. Foto: privat

Kråkebolle er en art i sjøpiggsvinfamilien, og er en halvkuleformet "bolle" med pigger rundt store deler av kroppen. Siden kråkebollen ikke kan flykte fra en truende fare, fungerer piggende som beskyttelse. De vanligste artene langs norskekysten er de røde og grønne kråkebollene, hvor piggene er røde eller grønne med en lysere spiss (Sømme, 2016). Munnen sitter under kråkebollen, i et såkalt bløtt munnfelt som kalles "Aristoteles lykt". Denne bruker de til å skrape alger av underlaget (Sømme, 2016).

Foto: privat

Taskekrabbe eller rødkrabbe, er kanskje den krabben vi kjenner best i Norge. Det rødbrune og ovale skallet, og de store klørene med svart tupp, gjør den lett å kjenne igjen. Hvis taskekrabben er i fare og noen har fått tak i beina dens, kan den utløse beinet slik at det faller av og den får muligheten til å stikke av. Senere vil et nytt bein eller en klo vokse ut. Krabben spiser som oftest skjell og børstemark, men kan også beite på en rekke dyr i tareskogen. Om sommeren vandrer krabben opp langs kysten, og særlig om natten kan den sees på fjellgrunner, beitende på rur og andre organismer (Havforskningsinstituttet, 2008). Om sommeren er det derfor gode muligheter  til å dra ut om natten å lyse etter krabber. I Norge er krabbe en økonomisk gevinst, og kjøttet i krabben er både et festmåltid og en viktig eksportvare.

Pyntet seg. Foto: privat

Pyntekrabbe er svært vanlig langs norskekysten og nordvest til Svalbard. Den lever i fjæra, ved kaier og ned til 100 meters dyp. Likevel kan den være vanskelig å se på grunn av dens kamuflasje. Pyntekrabben har et skall av pigger og tråder som den bruker til å holde fast alger og andre ting fra omgivelsene. Den bytter ut "pynt" på skallet ut i fra hvilke omgivelser den har rundt seg, for å gli mest mulig inn. Et annet karakteristisk trekk ved pyntekrabben, er dens trekantede skall.




Litteraturliste: 
Havforskningsinstituttet. (2008). Taskekrabbe. Hentet (11.09.2016) fra http://www.imr.no/temasider/skalldyr/taskekrabbe/nb-no
Sømme, L. S. (2016). Kråkeboller. Hentet fra https://snl.no/kråkeboller
Sømme, L. S. (2016). Sjøpiggsvin. Hentet fra https://snl.no/sjøpiggsvin