KANO- OG KAJAKKTUR TIL KAUPANGER

Da var første tur med 2. klasse friluftsliv gjennomført, og jeg er storfornøyd. Det har vært en innholdsrik tur med en bratt læringskurve. Vi har padlet kano, øvd på livredning i vann, vært på fjelltur til Øvre Haukåsen (farmengården), spist god mat og gravd utedo. I tillegg har vi prøvd ut ulike båltyper som jeg vil fortelle litt mer om i dette blogginnlegget. 

Ett av læringsmålene for turen var å "lære noen grunnleggende ferdigheter i friluftsliv knyttet til leirliv, gapahuk, bål, mat, utstyr og orientering". I den forbindelse snakket vi om ulike båltyper og når de forskjellige båltypene ble brukt. Vi valgte å holde oss til pyramidebål, pagodebål, nying og stubbebål, men det finnes selvfølgelig flere måter å bygge bål på enn disse.

Foto: http://tonnaopaotur.blogspot.no

Pyramidebål er den vanligste båltypen og det mest brukte friluftslivbålet i forbindelse med barn. Bålet bygges opp innenfra med lettantennelig materiale som bark og trefliser. Deretter bygges bålet utover med større og større vedkubber etterhvert som bålet tar ordentlig fyr. Det er viktig å ha en del brensel lett tilgjengelig i starten, slik at man kan mate på til bålet brenner godt. Ulempen med et pyramidebål er at det er svært ustabilt og raser fort sammen, i tillegg til å fungere dårlig under våte forhold. 

Navnet Pagodebål kommer av bålets utseende, som kan minne om et asiatisk pagodetempel. Bålet brenner godt selv om veden er fuktig, og derfor egner pagodebål seg spesielt godt til vinterstid hvor forholdene er våte. Om vinteren må man først grave vekk et område der bålet skal være, slik at bålet ikke synker ned i snøen og kveles av oksygenmangel når det blir varmt (Båltyper: Pagodebål, 2013). Deretter legges tre store vedkupper parallelt med en viss avstand i bunnen. Oppå legges det to nye, litt mindre, vedkubber på tvers, og slik fortsetter man i et par lag oppover. Inne i "pagoden" settes mindre flis, bark og never oppreist, som en pyramide. Pyramiden fungerer som opptenningsmateriale og pagoden fungerer som ly for vind og vær. Samtidig skal det være nok lufttilgang og plass til at gnister og glør skal kunne arbeide seg nedover i treverket (Båltyper: Pagodebål, 2013).  

Her kan du se en video om hvordan man lager pagodebål. Fra 1.09 og utover (Pagodebål, 2011):

Bare å glede seg til morgenkaffen. Foto: http://turtipset.blogspot.no

Den tredje båltypen vi snakket om var noe ukjent for meg og ble kalt en nying. Nying er et bål som før i tiden ble brukt av tømmerhoggere. De overnattet ofte i skogen hvor det alltid var tilgang til frisk ved. Da trengte de et bål som kunne passe seg selv gjennom natten og likevel ha glør til kaffekjelen morgningen etter. En nying kan brenne helt alene i 8 timer, hvis man bare har grove nok stokker, og egner seg derfor godt som nattbål. I tillegg er den veldig praktisk til matlaging. Til en nying trengs tre kraftige stokker (unngå gran, de gnistrer en del). To av disse legges parallelt med litt mellomrom imellom, der det fylles på med kraftige kvister, og deretter tynnere kvister og never. Så legges to ferske pinner på tvers, i hver enda av stokkene. Den siste stokken plasseres over disse igjen. Da får vi en Y, der det kan etterfylles med never og kvist i Y´en så lenge det trengs (Nyingsaga og nyingen, 2002). For å stabilisere nyingen under nedbrenningen brukes to pinner i hver ende, som setter ned i bakken på skrå, og møter hverandre over den øverste stokken. Dette gjør at nyingen ikke raser sammen eller den øverste stokken ruller av, og bålet holder seg natten igjennom. 

Vanskelig med stubbebål, men like blid. Foto: Rebecca Sortland

Stubbebål var den siste båltypen som ble nevnt, og blir også kalt for et kokeplatebål, på grunn av dens jevne overflate. Den avgir god varme og er godt egnet til matlaging, men er litt vanskelig å få til å fungere godt. Dette fikk jeg selv erfare da jeg senere skulle teste et kokeplatebål. Man må ha en rund og tykk vedkubbe som blir plassert på høykant, som en stubbe. Deretter hugges eller sages det dype hakk i den. Nede i de utsagede hakkene legger man lettantennelig materiale som flis og bark, før man tenner på (Å lage bål, 2013). Utfordringen kan ofte være at det kommer for lite oksygen ned i hakkene, slik at flisen og barken ikke tar fyr. Av egen erfaring vil jeg påstå at hakkene mine var for smale slik at jeg nærmest tettet hakkene når jeg fylte på med opptenningsved. Hadde jeg gjort hakkene bredere ville forhåpentligvis flisen og barken tatt ordentlig fyr, og kaffekjelen kunne etterhvert blitt satt direkte på stubben, "kokeplaten", hvor den ville stått stødig. 

Etter å ha lært om ulike båltyper og prøvd de ut i praksis, føler jeg meg nå tryggere på hvilke båltyper som passer best i ulike situasjoner. Jeg føler også at jeg har blitt flinkere til å konstruere forskjellige bål på egenhånd. Kunnskapen min om bål har blitt mye bredere og nå kan jeg benytte meg av andre bål enn bare pyramidebål. Dermed kan man si at både læringsmålet knyttet til bål, men også leirliv og matlaging har blitt nådd. Bål er en stor del av leirlivet og en betydningsfull faktor for matlaging ute. Men aller viktigst - bålet er et samlingspunkt!

Foto: Torgeir Sørmo Holmslet

Litteraturliste:
Båltyper: Pagodebål. (2013). Hentet fra http://89.221.244.58/~nitedals/?p=243 februar 21, 2013
Jacobsen, R. (2013). Å lage bål. Hentet fra http://bushcraft.no/a-lage-bal/
Nying - et bål som varer lenge. (2012). Hentet fra http://turtipset.blogspot.no/2012/12/nying-et-bal-som-varer-lenge.html
Nyingsaga og nyingen. (2002). Hentet fra http://www.adrenaline.no/vandre/2002/nyingsaga/index.htm
Pagodebål. (2011). Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=mrxd6MIJijk
Tønnessen, A., V. (2014). Tur til Rutlin og bålbrenning. Hentet fra http://tonnaopaotur.blogspot.no/2014/12/tur-til-rutlin-og-balbrenning.html